Trenger en holdningsendring omkring tarmkreft

Hvert år dør 1500 nordmenn og 3400 får påvist tarmkreft. Likevel er det nesten ingen som snakker om det.

Tarmkreft blir oppfattet som langt mer tabubelagt enn andre kreftformer. Anne Lise Ryel trekker frem at det ikke finnes en eneste pasientforening for tarmkreft. På den annen side finnes det opptil flere for brystkreftpasienter.

Både Ryel og Geir Hoff ved Kreftregisteret fremhever at det til nå ikke har vært noen kjendiser eller politikere som har stått frem som tarmkreftpasienter, til tross for at det er en av de aller mest vanlige formene for kreft. Til sammenligning har en rekke fremtredende personer stått frem med brystkreft.

- Det er føleleser, ikke vitenskap, som er det viktigste incitamentet for å satse på å forebygge slike sykdommer. Snorklipping eller sykdom hos sentrale politikere er forhold som setter ting mer på dagsordenen enn resultater av forskning på universitetene, mener Hoff.

Ryel er enig.

– Hvorfor skal presumptivt friske folk gå til en undersøkelse som for dem er skremmende, vondt og flaut? Vi må jobbe hardt for å få endret holdningene i befolkningen, mener hun.

Strålefare ved CT

Ved bruk av CT og CT-kolografi som screeningmetode må en vurdere nytten og risikoen med dette opp mot hverandre. Medisinsk bruk av radioaktiv stråling er de eneste gangene du setter en stråle inn i en person med viten og vilje.

Anne Cathrine Martinsen påpeker at man er opptatte av at stråledosen skal være lavest mulig, men presiserer at ikke stråledosen har endret seg selv om vi har fått bedre teknologi de siste årene.

– Men vi får bedre effekt av den samme strålingen. Folk er likevel skeptiske til strålingen. Det er likevel slik at en faktisk påføres like mye stråling ved å fly Norge-USA som å ta tre lungebilder. Det viser at man kanskje ikke skal være så redd for medisinsk stråling i små doser, mener hun.

Hun opplyser at CT gir 1/1000-del av strålingen ved strålebehandling. Hun understreker at risikoen for å få kreft ved CT er 1/10.000 for 40-åringer, og hun poengterer at nytten dermed er enormt mye høyere enn risikoen.

CT går imidlertid for å være mindre ubehagelig enn koloskopi, samt at man ved bruk av CT ser hele tarmen innvending ved undersøking. Ved koloskopi er det om lag 20 prosent av tarmen som ikke sees. Man ser også 80 prosent av også de flate polyppene ved CT med ny software.

Direktoratet ønsker å starte med screening

Helsedirektoratet vil nå sette i gang med screening av tarmkreft for å stoppe den negative utviklingen.

På en paneldebatt om diagnostisering og forebygging av tarmkreft i regi av Philips Healthcare, kom det frem at Helsedirektoratet nå ønsker å sette et pilotprosjekt om screening av tarmkreft ut i live, og at signalene fra departementet har vært positive. 

 
Tarmkreft er den nest hyppigste kreftformen blant både kvinner og menn, og har hatt en økning i forekomster på hele 50 prosent de siste 50 årene.

Til tross for dette er det per i dag ingen systematisk screening av pasienter for tarmkreft – selv om dette blir anbefalt av EU og forsøk har gitt positive resultater. Vi har allerede gode erfaringer med forebygging av brystkreft og livmorhalskreft gjennom screening.

Under paneldebatten torsdag kom det frem at Helsedirektoratet nå ønsker å sette i gang med et slikt prosjekt i Norge. Direktoratet har opprettet en arbeidsgruppe som skal se på dette, og planen er at et utvalg fylker skal inngå i et pilotprosjekt om screening av tarmkreft.

Philips Healthcare har jobbet lenge for å utvikle en screeningmetode ved bruk av CT-kolografi, et alternativ til screeningmetoder som koloskopi, røntgen colon og undersøkelse av okkult blod i avføring.

- Oppmøteprosent viktig

Geir Hoff ved Kreftregisteret understreker viktigheten av at folk som blir innkalt velger å møte opp til screeningen, og at en må jobbe hardt med å få folk til å forstå alvoret med tarmkreft.

- Fremmøteprosenten har alt å si ved evalueringen av om en screening er effektiv eller ikke, sier han.

- De første fem prosentene som møter opp er i høyrisikosonen på grunn av slektsforhold. Men det er de ti siste som møter opp, som er soleklart i høyrisikosonen på grunn av livsstil. De tenker ikke over problematikken, og man må jobbe hardt med å få disse til å komme, mener Hoff.

- Glem profesjonskampen
Tross noe uenighet omkring hvorvidt koloskopi eller CT-kolografi egner seg best, er de alle enige om at det viktigste nå er å komme i gang med screening.

- Glem profesjonskampen. Nå må vi bare komme i gang, mener Martinsen.
Anders Drolsum er enig:
- Koloskopi og CT-kolografi er komplementære metoder. Nå må vi vekk fra skyttergravene.

Debatten fant sted i forbindelse med Philips Healthcares diskusjonsmøte om diagnostisering og forebygging av tarmkreft ved Radisson Blue Hotel i Nydalen i Oslo torsdag 8. oktober.

Erik Grefberg, administrerende direktør for Philips Healthcare i Skandinavia
Tlf: 478 94 747